I medvind fra nord

20190203_103119.jpg

Søndag 3.februar var meldingen så fin at seilturen til Svenner fyr jeg hadde tenkt på en stund passet helt perfekt inn. I medvind fra nord heiser jeg «ballongen» og glir ut fjorden tidlig formiddag.

20190203_110625.jpg

Ute ved Kjerringvik bytter jeg «ballongen» med genoan pga vindretningen. Det går slett ikke fort utover. Men hva gjør vel det? Er ikke med i verken regatta eller race så tid har vi nok av. Farten varierer mellom 1,5 – 6 knopp etter som bare noen av vindkasta slår ned over Kjerringfjellet.

20190203_125205 Det blir en aldeles fantastisk tur ut. Litt før porten til havna på Svenenr, passerer tre niser oss styrbord. Alltid trivelig og hilse på de. Skylaget er i ferd med og sprekke opp, og sola som var lovet av yr.no så ut til å slå til.

20190203_125620

Det er noe mystisk og veldig spesielt her ute nå. En utrolig stillhet, God form for ensomhet, enorm naturopplevelse og en liten dose frykt for å havne i vannet og rett og slett fryse i hjel løpet av minutter. Jeg bare elsker denne plassen, spesielt nå som ingen andre er her. Det er akkurat en sånn type plass jeg trives absolutt best på. Skulle gjerne flyttet ut her om det var mulig. Kjenne stormene, uværet, se forandringene på en måte vi ikke gjør inne på fastlandet. Men den tid er nok forbi å være fastboende her ute. Dessverre vil nå jeg si.

20190203_132148

Jeg legger meg litt ulovlig til med brygga forbeholdt de som driver her ute. Men sjansen for at noen av de er/kommer her i dag er ikke store. For folk flest liker seg på fastlandet om vinteren, ikke ute i en middels stor båt langt fra land.

20190203_133400

Oppe ved foten av fyrtårnet er det en formidabel utsikt over det ganske så blanke havet og store deler av ytre Vestfold skjærgården. Vinden vi hadde på vei ut i kombinasjon med 5 minusgrader, er borte og byttet ut med vindstille og en varmende vårsol. Ja det renner faktisk vann av hustakene her ute og man kjenner sola tar skikkelig i ansiktet. Det gjør så uendelig godt og nytes til det fulle, det kan jeg love. Varmegrader er undervurdert.

20190203_135625

Ja her kunne jeg virkelig slått meg ned. Er nok ikke altfor mange sånne dager som det er så stille her ute, men desto flottere når de endelig er der.

20190203_161306

Når sola mister varmen og siger mot horisonten, heises seila atter en gang i medvind. Et lite drag fra sv-v dytter S/Y Bris hele veien inn til Sandefjord igjen i en rolig og balansert fart. I en sånn fart du rekker å se deg rund og virkelig ta innover deg turen du er på. Man får med seg lyden av en nise som blåser ut nærheten av båten. Man hører fuglene synger i det tynne håpet om at i dag, akkurat her og nå, var det som snudde tiden mot vår og satte et punktum for vinter og kulde. En sånn tur der du fanger opp alt lys spillet på himmelen både i øst og vest, kun fordi du har tid til å se på det og du lever for øyeblikkene akkurat her og nå. Ikke tanker om jobben som kommer i morgen eller alt som henger over deg når du trør beina i land igjen.  På sjøen og havet skal de tingene siles ut, og turen skal nytes uten forstyrrelser av negativitet og stress fra hverdagene.

20190203_165920

Når Bris passerer Hellesøya forsvinner det lille som var av vind helt. Seila slippes ned og penta`n snurres i gang. Man blir …. eller jeg blir ydmyk i på sånne kvelder. Litt rørt over alt det vakre en ser. Fargespillet, stillheten som man faktisk må lete etter i dagen samfunn, den gjør noe med meg. Jeg trekkes mot den og føler en enorm lettelse av å være i stillhet fremfor byens og livets bråk i storsamfunnet. Ja jeg romantiserer det nok litt men det er virkelig noe spesielt når man får smaken på den for for «solitude» som de over dammen kaller det. En positiv for for ensomhet på stillhetens hav der man finner ro og slipper unna jaget som vi pålegger oss selv.

Om ikke lenge snur det virkelig mot vår. For i dag tok både jeg og fuglene feil. Inne ved havna viser gradestokken 6 minus og dagene etter kom det enorme snømengder. Men noe skjer. Man hører småfuglene hjemme synger litt lettere, man kjenner ørlite varme når sola stikker frem og da blir man håpefull. Snart er vårsola her og snøen renner vekk. Man kommer til å kjenne lukten av båt puss og lyden av måkesangen over havna igjen. Da dere, da blir dagene lange igjen og nettene kortere. Hva skulle vi vel gjort uten årstidene?

cropped-img_20190119_121122.jpg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s